I dagens samfunn er det slik at alle skal være superkvinner eller supermenn og vi skal få gjort så alt for mye på en eneste dag. Det er selvfølgelig veldig bra, men mange ganger føler jeg hvertfall at barna fort blir litt i bakgrunn og litt plassert fordi vi skal bare gjøre dette først enten det er middagslaging eller annet. De blir litt statister i bakgrunnen og i mange tilfeller helt uten grunn. Er vi litt lite flinke til å la de få bidra? Jeg vet om mange som absolutt er veldig flinke til å la barna bidra i det dagligdagse i stedenfor å plassere de foran barne TV (litt for ofte). Jeg har begynt å la eldstemann (3 år) få være med når jeg baker, få være med når jeg lager middag innimellom og holdningen hans blir helt forandret i det jeg spør om han vil hjelpe til.
Det er alt fra å få lov til å helle oppi litt mel i en bolle, vaske en brokkoli eller kun bare få sitte på kjøkkenbenken for å observere. Det er så lett å glemme og det tar ikke så veldig mye lengre tid, kanskje kortere i mange tilfeller der de ikke blir stående i bakgrunnen og slite etter oppmerksomhet. Dette kan faktisk bli en stund der man har litt kvalitetstid og gode minner for både store og små. Maten blir også veldig mye morsommere å spise om man har bidratt til å lage den. Det er ikke så mye som skal til for å glede både barna og oss voksne. La barna ta del.
Lag litt ekstra deig og la de få sin egen liten kake eller bolle å pynte. La de kutte grønnsaker om de er store nok til det. Det er ikke slik at det trenger å være slik hver dag, men innimellom er det hvertfall fint med en forandring for oss alle vil jeg tro. Kanskje blir du like overrasket som meg over hvor kreative og flinke barna er om de bare får lov 🙂
Leave A Reply